Høsten i fjor innledet jeg noe romantisk til en fyr jeg møtte gjennom felles kjente - eller "venner", som jeg den gang anså dem som. De siste månedene, altså fra og med januar, har jeg lagt merke til at disse vennene - kompiser - ikke lengre inviterer meg med på ting. De inviterer typen min, men ikke meg. Dette er selvfølgelig sårende, men jeg har latt det passere fordi det ofte har vært litt i siste liten, og slik jeg tolket det; guttekvelder.
Nylig hendte det igjen. Typen min, noen felles mannlige bekjente og to jenter jeg aldri har møtt, ble invitert til grillkveld hos en fyr jeg så på som en kompis. Jeg ble ikke invitert, og hadde dette vært et rent guttearrangement eller i siste sekund, ville jeg heller ikke reagert.
Men, jeg reagerte. Jeg reagerte fordi invitasjonen kom tretten-fjorten timer i forkant, og jeg reagerte fordi andre jenter tydeligvis var invitert, mens jeg ble holdt utenfor. Kanskje synes dere jeg gjør en big deal av ingenting, men for meg er det faktisk ikke greit gjort, som kompis, å sørge for at kjæresten min dukker opp uten dame til en alkoholholdig sammenkomst hvor andre jenter er blitt invitert.
Misforstå meg ikke; jeg stoler på kjæresten min, og hadde null problem med at han dro. Faktisk oppfordret jeg ham til det, fordi han var usikker på om han i det hele tatt ville dra dit når han visste at jeg ikke var invitert. Jeg sa at det er ikke hans skyld at vennene hans ikke liker meg, og at han skulle dra og ha det hyggelig uten dårlig samvittighet.
Problemet, slik jeg ser det, er kompisen min - eller "kompisen", i gåseøyne - som tydeligvis ønsker å sette meg og typen min i en situasjon hvor den ene parten blir inkludert i alt, og den andre blir ekskludert.
Jeg gidder ikke lage noe drama ut av dette her, men kompisen har jeg slettet fra vennelisten på facebook, i alle fall. Venner som oppfører seg som fiender, trenger man faktisk ikke. Vet man ikke hvor man har folk, trenger man ikke ha dem noen plass, og hvertfall ikke på vennelisten eller i kontaktlisten på telefonen.